Takk skal du faen meg ha!

 Er vi lykkelig med å leve i et samfunn der umoral skjer i Allahs navn? Eller er vi så usikker på vår egen moral at vi velger å beskytte en moral som strider mot den samme moralen som vi selv ønsker å videreføre til våres egne barn?

Jeg har i de siste dagene viet min oppmerksomhet til samfunnsdebattanten Yousef Assidig. Yousef er norsk etnisk, født og oppvokst i et samfunn hvor de humanistiske verdier blir forsvart og verdsatt av de aller fleste, og hvor man som voksen kan velge sitt eget livssyn, med eller uten gud(er). Han er beskyttet av et samfunn hvor kritisk og rasjonell tenkning blir betraktet som en livsnødvendighet i likhet med demokratiet, likeverd, ytringsfrihet og menneskeverd. Yousef har i likhet med deg og meg ingen begrensninger i vårt samfunnn og kan derfor delta aktivt i den åpne samfunnsdebatten. Denne unge mannen konverterte til islam for to år siden og allerede nå er han en iherdig forsvarer av denne religionen.  

 
I sitt forsvar av islam bruker han Ordet og Fornektelsen som våpen, og han håndterer sine våpen som en profesjonell.  Som aktiv samfunnsdebattant fremlegger han sitt syn på samfunnet, hvor mye han verdsetter en upartisk stat, religionsfrihet og brobygging mellom ulike kulturer.  

Yousef er en hyggelig person. Tro meg! Jeg har selv debattert mot han. Hans ord er vennlige, fargelagt med toleranse, respekt og nestekjærlighet. Og toleranse, respekt og nestekjærlighet er verdier som Yousef kjemper for. Hans agenda er å skape fred og forståelse mellom oss mennesker. Men denne unge, kjekke mannen har fått kritikk både av sine trosfeller og sine motstandere. Og denne kritikken fortjener han.

Det finnes bare én gud, Allah

Yousef kjemper for islam i Norge. Han beskriver islam som en ufarlig og fredelig religion, som om islam er kjærlighetens religion, en religion som verdsetter de humanistiske verdiene som frihet og likeverd. Yousef deler opp den islamske troslære helt etter sitt eget ønske og velbefinnende slik at hans gud skal ta seg godt ut i det norske samfunnet. Jeg mener dette er uakseptabelt fordi samtidig som Yousef beskriver en religion med humanistiske verdier demonstrerer muslimer mot ateister i forbindelse med «Global Atheist Convention 2012» i Melbourne. Samtidig leser vi om islamske ledere som oppfordrer muslimer til å brenne kirker og henrette religiøse ledere som har andre guder enn Allah. Dette er ikke noe nytt, bare evige gjentagelser – utført i Allahs navn. Min nye muslimske venn mener derimot at slike oppfordringer og demonstrasjoner ikke kan tas alvorlig for dette er ikke islam. Islam og Allah inkluderer nemlig alle; også ateister, kristne, jøder, homoseksuelle og religionkritikere. Med andre ord; slike demonstrasjoner må overses på samme måte som vi skal overse omskjæring av små barn, rettsløse og undertrykte kvinner, barnebruder og æres-drap. Vi bør hvertfall ikke kritisere de norske muslimene for slike handlinger, for dette er ikke islam. 

Selv om muslimer i Norge ikke skal påta seg skylden for grusomme handlinger utført i andre muslimske samfunn og islamske stater, er norske muslimer fortsatt tilhengere av islam, den samme religion som oppfordrer til slik umoral og brudd på de moderne menneskerettigheter. De har i likhet med andre muslimer bekjent seg troen på én gud, Allah, og på Muhammed som Allahs profet. Det hele koker som regel ned til én gud, én religion, mange muslimer,  dårlige eller gode muslimer. Disse muslimene, de gode og de dårlige, betrakter ikke alene seg selv som virkeliggjørelsen av idealet, de betrakter også hverandre på et foraktelig vis, der den andre vannhelliger idealet.  Dette handler ikke om gode eller dårlige mennesker, men om den "sanne muslim." Idealet! Det er sannelig ikke enkelt for en utenforstående å vite hvem som er hva. Mulig Yousef ser seg selv som idealet. Jeg skulle ønske han var det, men jeg antar at mange muslimer er uenig med han.

I følge UNICEF har 60 millioner jenter blitt giftet bort før de er fylt 18 år. Jenter helt ned i åtteårsalderen blir giftet bort, har sex og blir gravide. I Jemen døde nylig en 12 år gamme barnebrud etter å ha blitt tvunget til sex med sin mann - bare tre dager etter de ble gift. Hun blødde i hjel. 

Norske muslimer er idealet!

I følge Yousef skal islam i Norge bli vernet mot kritikk, for den er ikke kritikkverdig. Betyr dette at alt vi har lest og hørt om islam er ukorrekt? Hva med alle de bøkene som er skrevet av modige, muslimske kvinner. Er deres fortellinger fiksjon? Tror Yousef at muslimske kvinner mener at fiksjon er verdt å dø for?
Yousef Assidiq sier: "Du kan gjerne bli påvirket av hva som skjer i Saudi Arabia, men ikke la det gå utover oss. Vi er norske muslimer, ikke Saudi-arabiske." Yousef sier (sikkert uten å tenke seg særlig om) at islam ikke er kritikkverdig, men i samme åndedrag sier han at muslimer er positiv til religionkritikk. Videre sier han; Kritikk av religion er like viktig som kritikk av alt annet, om noe ikke tåler kritikk, da er det ikke sant. Så, Islam er nødt til å få kritikk,"    (?) 

Men selv om muslimer mener at de er positive til religionkritikk har det ikke hindret dem fra å dømme Ayaan Hirsi Ali til å "brenne i helvete".Hirsi Ali som har satt fokus på undertrykking av kvinner innen islam (blant annet tradisjonen med å kjønnslemleste kvinner), er altså ikke særlig populær blant europeiske/norske muslimer. Hvorfor ikke? Muslimer verdsetter jo de humanistiske verdiene, i følge Yousef. De burde jo omfavne og forsvare Ayaan Hirsi Ali. Da jeg konfronterte Yousef med Alis innfallsvinkel til islamkritikken, avviste han hele problemstillingen med å bemerke at denne kritikeren ikke var et englebarn selv. Yousef som konverterte til islam for to år siden har overgått de fleste betydningsfulle imamer og mullaer med å lære oss at omskjæring av kvinner er forbudt i følge islam, men Ali som har kjempet i en årrekke for å bekjempe denne grusomme tradisjonen får ikke et snev av anerkjennelse av denne unge muslimen. Fordi hun ikke er et englebarn!  (Til opplysning; omskjæring er ikke forbudt i islam, men det er heller ikke et påbud. Det er bare anbefalt).

Islams argeste motstandere

Islams argeste motstandere er i følge Yousef Assidiq ekstremistene, og særlig dem som tilhører Norwegian Defence League (NDL). Jeg er så klart uenig: Islams argeste motstandere er mennesker som verdsetter humanistiske verdier høyere enn Allah, islams argeste motstandere er den objektive religionkritikken, islams argeste motstandere er kvinner som mener at muslimske menn er feige der de gjemmer seg bak en enda feigere gud og profet for å begrense kvinnens frihet. Samtidig har alle mennesker med noe fornuft tydelig markert en avsky til den islamske lov (sharia) og alle de muslimer som forsøker å benytte seg av den samme loven i våres egne sekulariserte stater. Det er mange eksempler på at dette skjer. Jeg kan nevne dødsdommen på Salman Rushdie, drapet på Theo van Gogh, en rekke voldshandlinger, drap og dødsdommer i forbindelse med Muhammed-kariakturene, og trusler til en rekke demokrati-forkjempere, som Ayaan Hirsi Ali. Dette er ikke plutselig terrorangrep som skjer overraskende på oss. Dette er terror på sitt aller verste, som en konstant påminnelse at vi bør begrense våres krav til "frihet." Samtidig har vi den umoralen som ikke påvirker oss direkte; som barnebruder, æresdrap (også i Norge), og kjønnslemlestingene (også i Norge). 

Hvordan håndterer Yousef sine argeste motstandere, som for eksempel meg; som kvinne, ateist og absolutt ikke et englebarn. Jo, han avviser mine bekymringer, min kritikk og mine innspill med å henvise til Koranen. Les islam, oppfordrer han. Les islam! Du kan ikke kritisere islam uten å ha lest islam! Det Yousef tydeligvis ikke har forstått er at dette handler ikke om å lese islam. Det handler om hva islam lærer. Jeg er ganske sikker på at alle verdens kvinner ville lest Koranen om de visste at det kunne gjøre en slutt på all den grusomhet som skjer mot kvinner og barn i den islamske verden. For en ting skal Yousef vite, kvinner som meg bryr seg om alle kvinner, også de kvinner som bor i Saudi-Arabia, Jemen og Egypt.

Yousefs skitne triks 

Innledningsvis skrev jeg at Yousefs viktigste våpen var Ordet og Fornektelsen. I ettertid har jeg forstått at hans aller mektigste våpen er et folk som for tiden er sterkt preget av politisk korrekthet. Respekt og toleranse for andres tro og religionsutøvelse blir i dag omfavnet til det kunstige. Dette er et skittent triks og det gagner ikke saken på sikt. Religionkritikken blir begrenset av dette, og da mener jeg den intellektuelle religionkritkken, for det er denne kritikken som er gjeldende. Den har innflytelse og den har makt. En makt som kan begrense religioners overgrep og umoral.

Yousef; du er blåøyd, sutrete, muslim og du er en mann. Du benekter islams lære og beskytter islams umoral med å legge skylden på nordmenns rasistiske holdninger og kunnskapsløshet om islam. Slik kveler du den intellektuelle debatten om din egen religions umoral. Slik begrenser min stemme! 
 Takk skal du faen meg ha!