Kristendommen, den tiende landeplage

 Selv den allmektige Gud har en gang vært liten. I begynnelsen var Jehova en naturgud, en fruktbarhetsgud som var garantist for grøden. Men sint var han allerede da.

Den tiende landeplage var et mørke som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år.

Og det kan være nok

[…] Gud er et vesen, som i utvortes henseende ligner oss. Vi er skapt i hans billede. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanal, tror jeg da, og for alt hvad jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?

I andre henseender adskiller han sig fra oss. Vi er nok også evige vesener, vi kan som bekjent aldri dø. Men Gud er til fra evighet.

En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.

Han skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å «synde». Han er allvidende, så han vet på forhånd, at de vil falle for fristelsen; men han blir sint allikevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvede. De lever seksti, sytti år, resten av evigheten skal de være i helvede.

Slik går det nu i ca. 4000 år; men da Gud også er god, faller det ham plutselig inn å frelse oss.

Den gode Gud kunde ikke på noen måte tilgi oss, den allmektige Gud kunde heller ikke frelse oss på annen måte enn ved å sende «Den hellige ånd» ned til en jomfru og «bebude» hende, hvorefter hun føder Guds sønn, som blir henrettet, ikke fordi han har gjort noe galt, men for våre synders skyld. Man kan kalle det å rette baker for smed.

Underlig er det også, at i det øieblikk menneskene i tillegg til sine øvrige synder begår ennu en synd, grovere end alle de andre, nemlig den synd å drepe Guds egen sønn, da kan de få tilgivelse, da er ikke Gud sint lenger.

Men ennu er vi ikke på langt nær frelst. Først må vi dyppes i vann i den hellige «treenighets» navn, det vil si navnet på de tre guder, som er en gud. 3 = 1.

Jeg sier vann; men det er ikke så enkelt. I Luthers katekismus, som den dag idag brukes på skolen, står der: «Dåben er ikke bare almindelig vann; men den er vann, som er innesluttet i Guds befaling og forenet med Guds ord.»

Hvad dette betyr, kan ikke noe levende menneske begripe; men barnene er forpliktet til å forstå det!

Vi tar det en gang til: Vann, som er innesluttet i Guds befaling - ! ? !

Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.

Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag i dag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.

Dette er ingen overdrivelse. Det er den rene lære, den kristne tro, min barnetro. Jeg har ikke glemt den, den er banket inn i mig med en kjepp, og ingen skal ta den fra mig!

Der var naturligvis også på apostlenes tid mange, som det ikke falt lett å omvende; der var mange onde mennesker, som ikke vilde tro. Derfor reiste apostlene omkring og gjorde undere. Man «helbredet» folk ved bønn, olje og håndspåleggelse, og man lot dem opstå fra de døde.Ikke bare mennesker, også dyr. Det kunde naturligvis hende, at situasjonen var slik at det var nødvendig å gjøre et underverk, og hvis der da ikke fantes noen, som kunde opstå fra de døde, i hele nabolaget, så måtte man jo se, om man ikke kunde finne f.eks. en død katt.Men den uten sammenligning kraftigste gjerning, som er gjort, den gjorde St. Petrus. Han opvekket en spekesild i Jesu navn. Historien er riktignok apokryfisk; men det er ikke forbudt å tro på den. Tvert imot, gjør man det, så viser det bare en ekstra fromhet, en særlig troens nådegave.

THE END

Kristendommen, den tiende landeplage er et foredrag av Arnulf Øverland, som ble holdt i Studentersamfunnet i Oslo (1931) Som tittelen sier, så handler dette om kristendommen og den religiøse innflytelsen på samfunnet. Øverland ble etter foredraget anklaget etter straffelovens §142 for blasfemi.Det hele endte med at Øverland, som selv ført saken i retten,(flinkingen), ble frikjent etter reglene om ytringsfriheten.
Mange tenker om blasfemiloven som noe gammeldag og ubrukelig, samt at vi dag er beskyttet av ytrinsgfriheten. Men sannheten er at  blasfemiloven eksisterer ennå, til tross for at Ytringsfrihetskommisjonen foreslo en opphevelse av blasfemiparagrafen i 1999. Forslaget ble behandlet og avvist av stortinget i 2004.

"Og hva skal man si om en kirke, som ganske visst lover sine troende evig salighet, men samtidig henviser de vantro, alle dem som tenker på en annen måte, til et evig helvedes pine? - Hvis den kirke absolutt skal tale om kjærlighet, da bør den gjøre det meget stille." (A Øverland)